TEGNETIPS

denne siden er «under construction» 🙂

HVORDAN BEGYNNE

kan alle virkelig lære å tegne ?

svaret mitt er ja. men det handler selvfølgelig om interesse. og vil du bli god, er det som med alt annet, øvelse, øvelse og atter øvelse

grunnprinnsippene innen tegning

en tegner vil ofte se verden med litt andre øyne. Vi vil se former og masser. Mørke felt, lyse felt. Kuleformer, kjegleformer, sylindere og kvadrater. Forenklet sett kan alt inndeles i disse formene.

litt om materiell

ulike tegneredskaper. med utgangspunkt i egne favoritter.

jeg har gjennom årenes løp prøvd mange ulike teknikker. Det er selvfølgelig veldig individuelt hva man foretrekker. Noen vil nok pensel være førstevalget, men for meg er det altså blyanter. Eller egentlig vil jeg si ja takk begge deler. For det er slik jeg arbeider nå, litt med pensel, litt med blyanter, kritt og tusjpenner. etter hvert som man lærer de ulike mediene å kjenne vil man se hva de ulike kan medbringe i det uttrykke man ønsker å skape

blyanter grafiske og kull

Det finnes mange , mange flere varianter, men for meg handler det om enten grafiske eller kull baserte blyanter

den grafiske blyanten er den vanlige vi alle kjenner til , da særlig HB varianten. Den finnes ellers i ulike varianter fra H8-B8. H står for hard. B for bløt. Hvor høyere H , jo hardere blyant. En typisk hard blyant , type H3, (du trenger ikke noe hardere enn det. ) er fint til opptegning. En hard blyant er «svak» og legger ikke igjen markerte streker på papiret. Med denne blyanten legger du de første usikre strekene som senere blir en rettesnor for streker du vil markere.

når de første strekene er på papiret bytter jeg til en B blyant. Er det en blyanttegning jeg lager, vil jeg her bruke flere B blyanter B2 B4 B6. Jo høyere tall, jo mørkere strek vil blyanten sette på papiret. Ofte brukes minst 3 ulike nyanser i en tegning, derfor minst 3 ulike blyanter

i tillegg har jeg en svart blyant for det aller mørkeste strekene, en papirblyant for å mykne overganger og viskelær for å lyse opp der det trengs

kullblyanter

jeg liker å tegne med kull. Det finnes en kullstift varant som er veldig vanlig til opptegning på større arbeider som malerier. Disse brukte vi bla mye på kunstskolen til å tegne opp et større oljemaleri. De er myke og legger ikke igjen for mørke spor på lerretet. Vi brukte de også i akt/ croquis. Da de er lette og tegne med når det skal gå fort og du skal dekke større flater

Nå derimot bruker jeg de nesten aldri. Men jeg elsker kullblyantene. De finnes som grafikk blyanter i ulike styrker og hardhet. Samme prinsitt, de hardere variantene er lysere , de bløtere mørkere. I tillegg finnes det hvite pasteller. Disse er fine til det vi kaller «høy lys», f eks det hvite skinnet i øyet. Når man tegner med kull bruker man helst et «tonet» papir. Enten i en grålig, blågrønn eller brun tone. Brukes gjerne til portretttegning.

tusj

Tusj kan være så mangt , men for meg handler det mest om svart tusj i flytende form. Jeg har en forkjærlighet for pennesplitten, og dypper denne i flytende tusj som finnes på glass. Foruten den bruker jeg vannfaste tusjpenner. Disse egner seg godt i kombinasjon med akvarell. Sist men ikke minst har jeg funnet min favoritt blant alle penner der ute. Den er ikke vannfast, men jeg bruker den likevel i mine blandings teknikk bilder. Du finner den blant kontorartikler i bokhandler . Den er som en tynn fyllepenn, med flytende tusj med en tynn spiss, helt genial for detaljer og fine linjer. Når tusjen tørker har erfaringen vist meg at jeg fint kan tegne oppå, den gir dessuten et fint feste grep for den ellers så løse tørre pastellen

fargeblyanter

på samme måte som med svart hvitt blyanter til ulikt behov har jeg ulike fargeblyanter

fargeblyanter akvarell, kan brukes med vann, våt pensel oppå eller også i kombinasjon med akvarell

derwent pastel myke , brukes med pastellkrittene, knekker lett, til linjer detaler v pastelltegninger

derwent color soft gode fargeblyanter som har god fargeintensitet( fargestyrke) og forholdsvis hard i konsistensen så de ikke knekker like lett som pastellblyantene

inketense, harde men fargesterke . gode til grafiske arbeider eller også i kombinasjon med tusj

kritt

pastellkritt

papir til ulik bruk

FARGELÆRE

de primære fargene

grunnfargene blå, gul og rød

med disse kan vi lage alle andre farger

de sekundære fargene

grønn, orange og fiolett

blanding av disse igjen gir ulike bruntoner , også kalt tertiærfarger

klikk her for å lære mer ….ittens fargelære

FARGEPALETTEN

Selv om vi strengt tatt ikke trenger mer enn 3 farger , er 6 farger det du trenger for å bli god på å blande farger . Dette er navnet på fargene i mitt maleskrin slik jeg for mange mange år siden lærte på tegneskolen : gul type sitron( til å lage grønntoner), cadmium /primary gul,en mørkere gul( til orangetoner) , vermilion/naphtol medium,( til orange toner) carmine /magenta rød ,dyp rød( til fiolette toner , cobolt /cyan blå( til grønne toner) og ultramarine blå ( til fioletttoner). Med disse kan du blande hvilken som helst farge

unngå hvit og svart når du blander farger

hvit malingen vil gjøre fargene mattere, frarådes med mindre du lager et bilde i gjennomførte pastellfarger.

svart maling vil gjøre fargene mer skitne

bruk heller komplimentærfarger for å tone ned en farge og ellers en av de andre fargene for å skape ulike nyanser

KOMPLIMENTÆRE FARGER

på fargesirkelen er komplimentære farger, de som står på motsatt side av hverandre. GUL-FIOLETT, BLÅ-ORANGE, RØD-GRØNN. Hvis du blander f eks rød og grønn vil du få grå. Det vil med andre ord si at hvis du har en brannbil rød farge du vil tone ned, altså gjøre den mindre intens, kan du tilsette bittelitt grønn.

harmoni

for å skape harmoni i et bilde, er fargebruken essensiell. Når du vet hvordan fargene påvirker hverandre er det lettere å skape det utrykket du er på jakt etter. for meg er harmoni viktig. Jeg ønsker at bildene mine skal utstråle harmoni, noe det skal være godt for øynene å hvile seg på . Det gjør jeg med å bruke farger som ballenserer med hverandre. Igjen går jeg tilbake til fargesirkelen. eks. Jeg skal lage et maritimt bilde. Jeg har tatt bilde av en seglbåt som ligger fint å dypper i sjøen. Havet og himmelen er blå . Båten er hvit. Det er et par hvite skyer på himmelen og en måke flyr forbi. bildet er blått . Det er fint men kan fort bli kjedelig. Det trenger noe som kan veie opp alt det blå. på Motsatt side av blå på fargesirkelen finner vi orange. For en bedre balanse og fargespill vil jeg legge inn noe orange. Føttene og nebbet på måken for eksempel. Og kanskje seglbåten har en orange stripe på baugen. masten kan også få en annen farge, eks lys tre. men her snakker vi små detaljer, blir det for mye orange vil fargene «krangle» så kanskje 10% maks

et annet eksempel kan være et motiv fra parken. Jeg har valgt med den vesle labohesten som frontfigur. Den er grønn, det samme er gresset rundt den. tar jeg med mer av vegetasjonen rundt er det busker og trær. Det blir mye grønt. Motsatt på fargesirkelen er rød. Nå er dette to farger som lett klæsjer. som med seglbåten må det være heller mindre enn mere. En annen ting med rød man skal være klar over er at den er iøyenfallende. Dette er en farge du skal være forsiktig med. for det du maler rødt vil være dominant. Legg derfor gjerne rødt på noe du vil fremheve. Si at jeg i dette bilde har en story. Den handler om en liten fe som er på oppdagelsesferd i Son. Nå har den oppdaget denne hesten og flyr mot den. Nå som jeg har satt en handling på bildet og det er denne vesle feen som er hovedpersonen vil jeg sette en rød lue på den eller en rød vest og vips så er det den du først ser. Hvis jeg derimot vil at dette bildet skal handle om hesten som står der , så vil jeg kanskje utstyre den med et skjerf noen har glemt igjen. Nå ser du hesten og spinner din egen historie om noen som har besøkt denne hesten og glemt igjen skjerfet sitt op den .

hvis jeg derimot ikke vil har noe blikkfang, jeg vil ha denne hesten som står der i parken og det får være det. Jeg vil unngå rødt. hva gjør jeg da?. Beveger meg litt på hver side ut fra rødt på sirkelen. jeg velger en gulorange på den ene siden , og en blåfiolett på den andre. Jeg lager små markblomster i gresset i disse fargene og vips ble det mer harmonisk

KOMPOSISJON

bak et godt bilde ligger god planlegging

oppbygging av et bilde

balanse

SKYGGELEGGING

finn lyskilden . En god skyggelegging er aldri tilfeldig. Den er sikker på en til . hvor lyset kommer fra

Forenklet sett snakker vi om tre nivåer. lyssiden , mellomsiden og skyggesiden

tenk deg en kloss. Lyset kommer fra venstre ovenifra. Lyset vil treffe den venstre siden av klossen . først og fremst oversiden . Framsiden vil bli mellomsiden, fordi brytningspunktet på klossen vil «sperre» for de sterkeste lysstrålene. Baksiden derimot er helt uberørt av lyset og blir skyggepartiet.

i tillegg snakker vi om «kaste-skyggen» ,altså der klossen vil kaste skygge på underflaten . størrelsen på denne skyggen ,avhenger av hvor høyt lyset står . Et lys som er rett over en gjenstand kaster liten skygge , mens en lyskilde som er plassert mer sidelengs vil kaste en lengre skygge

PERSPEKTIV

I et landskap spesielt er perspektivet viktig . Men det gjelder også andre type miljø også innendørs. Så fort du skal ha en bakgrunn i et bilde er perspektiv noe som en tegner vil være opptatt av

horisontlinjen

når du står og se utover sjøen, vil horisontlinjen typisk være der hav og sjø skilles. horisonten kalles også øyehøyde, en god tommelfingerregel vil være å tenke at horisontlinjen er der du ser rett frem. alt i ditt synsfelt vil trekkes mot denne linjen

vi skiller mellom

1punkt perspektiv. f eks rett fram i en korridor eller ned en gate.

du står midt i en gate, har blikket festet på spiret på kirken i enden . Alle linjer vil nå trekkes mot dette punktet

2punkt perspektiv

f eks du står ved et gatehjørne. Du ser nedover både gate A og gate B. Øyehøyden din forteller hvor horisontlinjen er .både A og B har hvert sitt punkt hvor linjene trekkes mot

3punkt perspektiv

i realiteten er verden mer komplisert enn som så . Derfor vil det å benytte enda et punkt i tillegg være å foretrekke . se for deg en storby med mange høye blokker. Du står på bakken og ser oppover. horisontlinjen vil være der du fester blikket , høyt oppe på toppen av skyskraperen. Det du vil oppleve nå , er at bygget skråner. De vil spisse seg jo nærmere himmelen de kommer. Det tredje punktet er høyt der oppe hvor disse linjene vil krysse hverandre.

og motsatt, du står på toppen av skyskraperen og ser nedover. nå vil horisontlijen være under deg og det tredje punktet havne på gatenivå. Nå vil alle linjer trekkes i en spiss nedover mot komlokket du har festet blikket på

figurtegning

ULIKE TEKNIKKER

pastellkritt

pastellkritt link fra tegne.no

akvarell

akvarellink fra tegne.no

kull

kullstift tegnelink fra tegne.no

tusj